Forlovelsesringer
Gifteringer
om sevendal
Vi velger våre materialer med største omhu for å sikre at de oppfyller de høyeste standardene, både med tanke på kvalitet og vårt ansvar for samfunn og miljø.
Våre naturlige diamanter er hentet fra Etkati- og Diavik-gruvene i Canada, og hver diamant blir nøye sporet.
I alle våre smykker bruker vi kun gull som er sertifisert av Fairtrade. Dette sikrer at hvert kjøp bidrar til bedre levekår og miljøstandarder i gruvesamfunnene.
I en verden hvor diamanter ofte blir markedsført som "etiske" og "konfliktfrie" med henvisning til Kimberley-prosessen, er det på tide å avsløre en dyster realitet som sjelden kommer til overflaten.
Visste du at "konfliktfrie" diamantene kan ha en urovekkende bakside som knytter seg til brudd på menneskerettigheter og konflikter?
Hva er en "konfliktdiamant"?
Konfliktdiamanter er diamanter som utvinnes i krigssoner av opprørsgrupper. Disse gruppene bruker inntektene fra diamantene til å finansiere væpnede konflikter eller undergrave legitime regjeringer.
Imidlertid er det en viktig distinksjon å merke seg: Kimberley-prosessen gir en begrenset definisjon av konfliktdiamanter, som kun omfatter finansiering av borgerkrig. Andre alvorlige utfordringer knyttet til diamanter, slik som brudd på menneskerettigheter og miljøskadelige praksiser, faller utenfor denne definisjonen.
Er en konfliktdiamant det samme som en bloddiamant?
Nei, konfliktdiamanter og bloddiamanter er ikke det samme.
Diamanter utvunnet av regjeringer eller private sikkerhetsstyrker som bryter grunnleggende menneskerettigheter eller forårsaker miljøskader, oppfyller ikke Kimberley-prosessens definisjon av konfliktdiamanter.
Ironisk nok blir imidlertid disse diamantene sertifisert som "konfliktfrie" av Kimberley-prosessen, til tross for deres bidrag til alvorlige menneskerettighetsbrudd og ødeleggelser av miljøet.
Kjøp med bevissthet
I en tid hvor diamanter er kjøpt og båret med stolthet og glede, er det kritisk å forstå forskjellen mellom konfliktdiamanter, bloddiamanter og etiske diamanter.
Ved å velge etiske diamanter, gir du din støtte til en mer ansvarlig og bærekraftig diamantindustri som respekterer menneskerettigheter og tar vare på miljøet.
Du kan bære ditt smykke med ekte stolthet, vel vitende om at du har tatt et informert valg som bidrar til en bedre fremtid både for mennesker og planeten.
Villedende markedsføring
Det også en skyggeside preget av villedende markedsføring når det gjelder Kimberley-sertifiseringen.
Noen diamanthandlere hevder feilaktig at sertifiseringen er en urokkelig garanti for etiske metoder.
Dette er i beste villedende markedsføring. Mange kaller det ren løgn.
Kimberley-prosessen tar ikke hensyn til faktorer som vold, barnearbeid eller brudd på menneskerettigheter.
Når du velger en diamanthandler, er det av ytterste viktighet å være kritisk og gjøre informerte valg om hva Kimberley-sertifiseringen faktisk representerer.
Velg forhandlere som kan dokumentere etisk utvinning og handel av diamanter, utover det som er dekket av Kimberley-prosessen. På denne måten kan du være med på å forme en mer ansvarlig og bærekraftig diamantindustri som respekterer både menneskerettigheter og miljø.
Bak den skinnende overflaten av diamanter ligger en verden som trenger å bli avdekket og forandret.
Det er anslått at rundt 3,7 millioner mennesker mistet livet i konfliktene som herjet Angola, Liberia og Sierra Leone, og disse tragiske hendelsene var direkte finansiert av diamanthandelens mørke skyggeside.
Et dypdykk i Kimberley-prosessen og den kontroversielle sertifiseringen
Bloddiamantkrigene: En dyster epoke
Bloddiamantkrigene utspant seg fra 1980-tallet og fortsatte sin grufullhet gjennom 1990- og 2000-tallet. Disse konfliktene var dypt forankret i kampen om kontrollen over diamantrike territorier i Afrika, spesielt i nasjoner som Sierra Leone, Angola og Den demokratiske republikken Kongo (DRC).
På den internasjonale diamantscenen ønsket De Beers, som på den tiden monopoliserte en betydelig andel av verdens diamantforsyning å opprettholde sin dominans i bransjen.
For å sikre tilgang til rådiamanter og beskytte sine interesser, inngikk de samarbeid med paramilitære enheter som Executive Outcomes. Sistnevnte var en privat militærorganisasjon med base i Sør-Afrika, og den var kjent som "Sør-Afrikas apartheid-soldater."
Flere av konfliktene som herjet Afrika på denne tiden, var direkte knyttet til kampen om kontrollen over de diamantmettede områdene. Opprørsgrupper og geriljabevæpninger engasjerte seg i blodige trefninger mot nasjonale regjeringer der diamantene ble utvunnet. Disse konfliktene ble finansiert ved salg av diamanter, noe som skapte en uhyggelig internasjonal etterspørsel etter "konfliktdiamanter" eller "bloddiamanter."
Milliarder av dollar i profitt fra den illegale diamanthandelen ble kanalisert til krigsherrer og opprørere. Disse midlene ble brukt til å skaffe våpen og drive krigføring.
Det er anslått at rundt 3,7 millioner mennesker mistet livet i konfliktene som herjet Angola, Liberia og Sierra Leone, og disse tragiske hendelsene var direkte finansiert av diamanthandelens mørke skyggeside.
Global Witness: Pionerer i kampen mot bloddiamanter
I 1998 presenterte Global Witness en rapport med tittelen "A Rough Trade," som eksponerte den foruroligende koblingen mellom diamanthandel og finansiering av væpnede konflikter i Afrika.
Denne avslørende rapporten belyste hvordan opprørsgrupper og krigsherrer i land som Sierra Leone, Angola og Kongo benyttet seg av diamanthandel som en blodig kilde til inntekt for deres krigføring og undertrykkelse av sivilbefolkningen.
Global Witness kastet en sterk appell om en verdensomspennende boikott av diamanter som ble omsatt av disse opprørsgruppene og krigsherrer.
De hevet også stemmen for opprettelsen av et sertifiseringssystem for diamanter som skulle garantere at de ikke hadde en blodig fortid som konfliktfinansiering.
Dette kraftfulle engasjementet var den katalyserende kraften bak etableringen av Kimberley-prosessen i 2003, en internasjonal sertifiseringsordning for diamanter som hadde som mål å stanse handelen med diamanter som stammet fra konfliktfinansierte kilder.
Imidlertid, i 2011, trakk Global Witness, som hadde vært en av arkitektene bak Kimberley-prosessen, seg ut i protest. Dette var også tilfellet for flere andre frivillige organisasjoner som hadde deltatt i opprettelsen av Kimberley-prosessen.
FN og diamantregulering: Kimberley-prosessens fødsel
FN spilte en aktiv rolle i etableringen av Kimberley-prosessen, og dette skyldtes deres representasjon av flere land med betydelige diamantressurser.
For å sikre ordningens integritet ble ansvaret for håndhevelsen overgitt til nasjonale myndigheter, ettersom frivillige organisasjoner følte seg skeptiske til industrien. Disse frivillige organisasjonene ble tiltenkt rollen som uavhengige tilsynsmenn.
Den opprinnelige planen var uhyre ambisiøs, og målet var å opprette en omfattende sporingsmekanisme for alle uslepne diamanter verden over. Imidlertid var betingelsen for gjennomføringen av denne planen at de mange diamantproduserende landene måtte vedta lovgivning som åpnet for internasjonal regulering av deres diamantvirksomhet.
Forventningen var at denne prosessen skulle fullføres i løpet av måneder. Virkeligheten viste seg å være langt mer utfordrende, og det tok hele tre år før ordningen ble satt i verk.
Det er verdt å merke seg at prosessen kunne ha blitt ytterligere forsinket hvis det ikke hadde vært for de tragiske hendelsene den 11. september 2001. Etter hvert som artikler begynte å antyde en kobling mellom diamanthandel og finansiering av terrorisme, intensiverte USA og Bush-administrasjonen innsatsen for diamantsporing.
Dette førte til at Kimberley-prosessen endelig ble en realitet i 2003.
"Ingen av de berørte samfunnene fikk noen erstatning og ingen ble stilt til ansvar for de 3,7 millioner menneskene som mistet livet."
Fortsatt blodige diamanter
Selv med Kimberley-avtalen og begrepet "konfliktfrie diamanter," fortsetter bloddiamanter å være en hjerteknusende realitet. Det har vært flere avsløringer av handel med bloddiamanter, noe som tydelig indikerer at avtalen har hatt begrenset effekt på praksisen.
Et eksempel på dette fenomenet kan sees i Elfenbenskysten, hvor uslepne diamanter ble smuglet ut gjennom Ghana og fortsatte å finansiere konflikter. Amnesty International dokumenterte denne urovekkende praksisen i en rapport fra 2007 og understreket at bloddiamanter fremdeles var en truende virkelighet.
I Zimbabwe begynte offisiell diamantutvinning fra Marange-feltet i 2006, til tross for rapporter om menneskerettighetsbrudd, vold, drap og tortur begått av regjeringsstyrker i området.
Overraskende nok ble diamantene fra Marange-feltet sertifisert som "konfliktfrie" av Kimberley-prosessen.
Dette førte til at den anerkjente frivillige organisasjonen Global Witness, som hadde vært en av arkitektene bak Kimberley-prosessen, trakk seg ut i protest.
Denne avgjørelsen ble også fulgt av flere andre frivillige organisasjoner som hadde vært involvert i opprettelsen av Kimberley-prosessen.
Det er viktig å merke seg at det ikke bare er i Zimbabwe, men også i land som Tanzania og Angola, at diamanter knyttet til vold og menneskerettighetsbrudd har blitt utstedt KP-sertifikater, noe som kaster lys på alvorlige svakheter i Kimberley-prosessen.
Global Witnes rapport 2010
Global Witnes rapport 2017
De Beers
I 2010 ble De Beers anklaget for å ha utnyttet diamantressurser fra Zimbabwe. I en artikkel publisert i Zimbabwe Independent i 2016, uttalte Obert Mpofu, Zimbabwes tidligere gruveminister: "De Beers utnyttet våre diamanter i 15 år og sendte dem til Sør-Afrika uten at vi var klar over det, og de behandlet området som om det var deres eget territorium, til tross for at det tilhørte oss."
Det er verdt å merke seg at Kimberley-prosessen kun gjelder for uslepne diamanter.
Når diamantene blir smuglet ut og slipt, betraktes de som "konfliktfrie" og blir en del av det lovlige markedet.
Surat
I den indiske byen Surat, som står for 90 prosent av verdens diamantsliping, har en artikkel i Foreign Policy avslørt sjokkerende forhold. Over 100 000 barnearbeidere er involvert i denne bransjen, og mer enn 30 prosent av diamantene som ankommer byen, stammer fra illegale kilder.
Kimberley-sertifikatet, som i hovedsak er et enkelt ark, inneholder bare informasjon om opprinnelseslandet, importlandet, diamantens verdi og antall karat, samt et serienummer og to signaturer.
Dette sertifikatet er dessverre enkelt å forfalske. Siden det kun angir vekten av uslepne diamanter, kan det lett manipuleres ved å legge til eller trekke fra vekten av ferdig slipte diamanter, da så mye som 50 prosent av den opprinnelige vekten av en uslepen diamant kan forsvinne under slipingen.
Ettersom India er verdens tredje største forbruker av diamanter, blir ofte "rester-sertifikater" fra forsendelsene gjenbrukt for å smugle konfliktdiamanter ut av landet.
Wagner-gruppen
I tillegg har Russland og Wagner-gruppen, en privat militærentreprenør med koblinger til Kreml, vært involvert i Den sentralafrikanske republikk og har forårsaket betydelige kontroverser og mistillit til Kimberley-prosessen.
FN-eksperter, internasjonale medier og sivilsamfunnsgrupper har dokumentert Wagner-gruppens leiesoldaters deltakelse i en rekke grusomheter, inkludert massehenrettelser, voldtekt, tortur, plyndring, tvangsforflytning og vilkårlig frihetsberøvelse, alt i et forsøk på å drive den lokale befolkningen bort fra verdifulle mineralforekomster.
Til tross for målrettede tiltak for å hindre landets diamanter i å nå de internasjonale markedene, ble det avslørt at rundt 140 000 karat diamanter, til en verdi av 240 millioner kroner, ble smuglet ut frem til mai 2014, ifølge en rapport fra FNs ekspertpanel.
Satellittbilder som ble bestilt av Kimberley-prosessen, indikerte en økning i rådiamantproduksjonen i et område der internasjonale styrker ikke var til stede.
Forskning utført av Global Witness har også antydet at inntektene fra diamantgruvene i Den sentralafrikanske republikk har finansiert begge sider av den blodige konflikten.
I en rapport fra Amnesty International i september 2015 ble det kraftfullt hevdet:
"Det er på tide at diamantselskaper slutter å gjemme seg bak Kimberley-prosessen."
Rapporten avdekket systematiske svakheter i ordningen, og det ble påpekt at væpnede grupper i Den sentralafrikanske republikk fremdeles tjener på landets interne diamanthandel, med diamanter fra landet som finner veien inn i globale markeder til tross for Kimberley-prosessens eksportforbud.
Da Amnesty utførte en stikkprøve blant 21 gullsmedforetninger i Norge, viste det seg at ni av de spurte ikke visste hva som ble gjort for å sikre at foretningen ikke solgte ulovlige diamanter. Kun ti av de spurte kjente til Kimberly-prosessen.
Diamanters fremtid: En kristisk gjennomgang
Betegnelsen "konfliktfrie diamanter" har blitt et symbol på fornektelse av historiske realiteter, og det understreker det ubehagelige faktum at straffrihet har preget de som finansierte de grusomme diamantkrigene på 1980- og 90-tallet.
Ingen har blitt holdt ansvarlige for de enorme lidelsene som fulgte.
Samfunnene som ble hardt rammet av disse krigene har ikke mottatt adekvat kompensasjon.
Det er fremdeles millioner av diamantgruvearbeidere som lever i ekstrem fattigdom, selv om de produserer omtrent 20 prosent av verdens samlede diamantforsyning.
Deres livssituasjon har forblitt uendret i årevis, på tross av påstander om at "etiske" og "konfliktfrie" diamanter selges.
Det er et stort potensial for forandring. Den ideelle diamanten ville være sertifisert for rettferdig handel, komme fra småskala diamantgruvesamfunn som ikke ødelegger miljøet og der inntektene gavnes de lokale samfunnene og deres innbyggere.
Dessverre finnes ikke slike diamanter på markedet.
Dette potensialet har dessverre blitt fullstendig underminert av de økonomiske interessene til store multinasjonale selskaper som ønsker å opprettholde den eksisterende forsyningskjeden.
Det som trengs, er en ny kurs som styrker lokale produsentmiljøer og diamantgruvearbeidere.
Vi trenger sannhet, forsoning og kompensasjon til de samfunnene som har lidd, i tillegg til en ny allianse av frivillige organisasjoner og diamantforhandlere som kan skape en ny økonomisk modell.
I mellomtiden bør vi overveie å fase ut bruken av begrepet "konfliktfrie diamanter," da det i seg selv kan bidra til å skjule den komplekse virkeligheten som fortsatt preger diamantindustrien.